Er utbytte fortsatt billigst? Derfor er rådet utdatert

Mange eiere av aksjeselskap har fått høre at utbytte er den billigste måten å ta ut penger på. Rådet går igjen hos venner, på forum og fra rådgivere som lærte reglene for lenge siden. Det stemte en gang for eiere med høy inntekt. Men skattereglene for utbytte er endret flere ganger siden 2016, og for de fleste med et vanlig overskudd gir lønn nå mer igjen.

Da rådet stemte

I 2014 og 2015 ble utbytte til personlige aksjonærer beskattet med 27 prosent, uten noen oppjustering, og selskapsskatten var også 27 prosent. Samlet skatt på et overskudd som ble delt ut, ble dermed rundt 47 prosent. Årene før var begge satsene 28 prosent. Lønn ble ilagt arbeidsgiveravgift, og over toppskattgrensen på rundt 550 000 kroner ble marginalskatten på lønn høyere enn skatten på utbytte. For eiere med god inntekt var utbytte derfor billigst. For lønn under toppskattgrensen lønte lønn seg også den gang.

Det som har endret seg

Fra 2016 innførte Stortinget en oppjusteringsfaktor, slik at utbytte ganges opp før det skattlegges. Faktoren er økt flere ganger, fra 1,15 i 2016 til 1,72 fra oktober 2022. Det gir en effektiv skatt på utbytte på 37,84 prosent. Samtidig er selskapsskatten gradvis satt ned til 22 prosent, som har gjeldt siden 2019. Samlet skatt på et overskudd som deles ut, er dermed omtrent 51,5 prosent, høyere enn før.

I 2023 og 2024 var det en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent på lønn over 750 000 kroner i 2023 og over 850 000 kroner i 2024. Den gjorde utbytte gunstigere for dem med høy lønn i en periode. Den ekstra avgiften ble fjernet fra 2025.

Slik ser det ut i 2026

Regnet bare på skatt, og med arbeidsgiveravgift og selskapsskatt tatt med, sitter du igjen med omtrent dette for hver krone selskapet bruker, hvis lønnen fra selskapet er din eneste inntekt. Tallene forutsetter arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent (sone 1) og ser bort fra skjermingsfradrag:

• Lønn opp til 725 050 kroner: rundt 58 øre eller mer med lønn, mot 48 øre med utbytte.
• Lønn mellom 725 050 og 980 100 kroner: rundt 50 øre med lønn, mot 48 øre med utbytte.
• Lønn over 980 100 kroner: rundt 47 øre med lønn, mot 48 øre med utbytte.

Har selskapet 1 million kroner å ta ut, før arbeidsgiveravgift og skatt, betyr det rundt 625 000 kroner i lommen med lønn, mot rundt 485 000 kroner med utbytte. Regnestykket står i artikkelen om utbytte eller lønn.

Rettighetene teller også

Utbytte gir ingen rettigheter i folketrygden. Lønn gir pensjonsopptjening opp til 7,1 G og grunnlag for sykepenger opp til 6 G, og kan gi rett til dagpenger, foreldrepenger og en høyere uføretrygd. For en gründer uten annen inntekt kan det være verdt like mye som skattebesparelsen.

Når utbytte fortsatt er riktig

• Når den samlede lønnen, også fra en annen jobb, ellers ville kommet over 980 100 kroner, og du allerede har full opptjening i folketrygden.
• Når pengene skal investeres videre i selskapet eller et holdingselskap. Utbytte til holdingselskapet er nesten skattefritt, og utbytteskatten betales først når pengene tas ut til deg privat.
• Når aksjene dine har høy inngangsverdi, for eksempel fordi du har skutt inn mye kapital, slik at skjermingsfradraget gjør en del av utbyttet skattefritt.
• Når selskapet går med underskudd og ikke ventes å få overskudd senere, slik at fradraget for lønnen ikke blir utnyttet, og selskapet har fri egenkapital fra tidligere år.

Sjekk forutsetningene hvert år

Et råd du fikk for noen år siden, kan ha vært riktig da, men satsene endres i hvert statsbudsjett. Lønnen må dessuten svare til arbeid du faktisk gjør i selskapet, og i lavere arbeidsgiveravgiftssoner blir lønn enda gunstigere. Fordelingen mellom lønn og utbytte bør vurderes på nytt hvert år, før lønn for neste år settes og før generalforsamlingen vedtar utbytte. Jeg regner gjerne på det sammen med deg og regnskapsføreren din.

Marcel Stray er jurist og professor, med doktorgrad (DBA) i Corporate Finance & Emerging Technologies og master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Mer om Marcel