Utbytte eller lønn fra eget AS i 2026

Eier du et aksjeselskap, kan du ta ut overskuddet som lønn, som utbytte eller som en kombinasjon. Valget påvirker hvor mye du sitter igjen med, men også pensjon, sykepenger og dagpenger. Det finnes ingen fasit, men det finnes et regnestykke.

Slik beskattes utbytte

Overskuddet i selskapet beskattes først med 22 prosent selskapsskatt. Når resten deles ut som utbytte til deg som person, ganges utbyttet med en oppjusteringsfaktor på 1,72 før det beskattes med 22 prosent. Det gir en effektiv skatt på 37,84 prosent på utbyttet. Samlet blir skatten på et overskudd som deles ut, omtrent 51,5 prosent.

Du får et skjermingsfradrag som gjør en del av utbyttet skattefritt. Fradraget beregnes av det du har betalt for aksjene, ganget med skjermingsrenten. For de fleste med et lite AS stiftet med 30 000 kroner i aksjekapital betyr det lite.

Slik beskattes lønn

Lønn er fradragsberettiget for selskapet, men selskapet betaler arbeidsgiveravgift, som er 14,1 prosent i sone I. Du betaler skatt på alminnelig inntekt på 22 prosent, trygdeavgift på 7,6 prosent og trinnskatt, som øker trinnvis med inntekten. Til gjengjeld får du minstefradrag og personfradrag.

Et regnestykke med 1 million kroner

Tenk deg at selskapet har 1 000 000 kroner før skatt som du vil ta ut, at du ikke har annen inntekt, og at selskapet ligger i sone I. Regnestykket bygger på satsene for 2026 og er forenklet.

• Utbytte: Selskapet betaler 220 000 kroner i skatt. Utbyttet blir 780 000 kroner. Skatten på utbyttet er 37,84 prosent, altså rundt 295 000 kroner. Du sitter igjen med rundt 485 000 kroner.
• Lønn: Selskapet kan betale rundt 876 000 kroner i lønn, fordi arbeidsgiveravgiften på rundt 124 000 kroner kommer i tillegg. Etter trygdeavgift, skatt på alminnelig inntekt og trinnskatt sitter du igjen med rundt 625 000 kroner.

I dette eksempelet gir lønn rundt 140 000 kroner mer i lommen. Grunnen er at personfradraget, minstefradraget og de laveste trinnene i trinnskatten gjør at de første hundretusenene i lønn beskattes langt lavere enn utbytte. Med satsene for 2026 gir lønn mer igjen per krone helt til lønnen passerer innslagspunktet for trinn 4 på 980 100 kroner. Over det gir utbytte mest igjen på de siste kronene.

Regnestykket tar med arbeidsgiveravgiften. Feriepenger kommer ikke i tillegg. De er en del av lønnen innenfor samme ramme, og blir skattlagt og avgiftsbelagt på samme måte, men utbetales året etter. Lønn gir også noen små faste kostnader, som lovpålagt yrkesskadeforsikring og kostnaden ved lønnskjøring og a-melding. De trekker litt fra forskjellen, men endrer normalt ikke konklusjonen. Har du lønn fra en annen jobb i tillegg, blir regnestykket et annet, fordi fradragene og de laveste trinnene allerede er brukt opp.

Hvorfor rådene spriker

Du vil møte ulike råd om dette, og de bygger ofte på ulike forutsetninger. Rådet om at utbytte alltid er billigst, stammer fra tiden da utbytte ble beskattet lavere enn i dag, og fra årene 2023 og 2024 med ekstra arbeidsgiveravgift på høye lønninger. Den ekstra avgiften ble fjernet fra 2025. Mange revisorer anbefaler i stedet lønn opp til om lag 7,1 G, som gir full pensjonsopptjening, og utbytte for resten. Regnet bare på skatt, med satsene for 2026, er bildet slik for hver krone selskapet bruker:

• Lønn opp til 725 050 kroner gir klart mest igjen, rundt 58 øre per krone mot 48 øre med utbytte.
• Mellom 725 050 og 980 100 kroner er forskjellen liten, rundt 50 øre med lønn mot 48 øre med utbytte.
• Over 980 100 kroner gir utbytte mest igjen, fordi lønn da gir rundt 47 øre per krone.

Har du lønn fra en annen jobb, starter du høyere opp i denne skalaen, og utbytte blir gunstigere tidligere. Husk også at utbytte som deles ut i 2027 på grunnlag av regnskapet for 2026, beskattes etter reglene for 2027. Les mer i artikkelen om hvorfor rådet om lav lønn er utdatert.

Det du mister med bare utbytte

Utbytte gir ingen rettigheter i folketrygden. Lønn gir opptjening av alderspensjon, grunnlag for sykepenger og foreldrepenger, og kan gi rett til dagpenger hvis selskapet går dårlig. Er du eier og eneste ansatt, krever NAV blant annet at lønnen har vært regelmessig, og at du kan dokumentere at driften har stanset eller at du har gått ut av stillingen. Har selskapet nok ansatte til at det må ha obligatorisk tjenestepensjon, gir lønn til deg opptjening der også.

Merk at selskapet selv må dekke sykepengene de første 16 dagene når du er eneste ansatt, med mindre det har tegnet forsikring. Ligger selskapet i en sone med lavere arbeidsgiveravgift, blir lønn enda gunstigere enn i eksempelet.

For mange gründere er en fornuftig hovedregel å ta ut nok lønn til å dekke det du trenger privat og til å få de viktigste rettighetene, og la resten bli i selskapet eller gå til et holdingselskap.

Utbytte til holdingselskap

Skal pengene ikke brukes privat, kan utbytte til et holdingselskap nesten uten skatt være bedre enn begge alternativene over. Skatten på utbytte kommer først når pengene tas ut til deg personlig. Penger som blir stående i selskapet, øker likevel formuesverdien på aksjene dine. Les mer i artikkelen om holdingselskap.

Fallgruver

• Lån fra selskapet til deg som eier skattlegges som utbytte.
• Utbytte må vedtas av generalforsamlingen på grunnlag av godkjent årsregnskap eller en mellombalanse, og forutsetter at selskapet har fri egenkapital og forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen.
• Lønn må være reell og stå i forhold til arbeidet. Den skal rapporteres i a-meldingen, med skattetrekk.

Regn på din egen situasjon

Riktig fordeling avhenger av inntekten din, planene for selskapet, hvor mye du trenger privat og hvilke rettigheter du vil sikre deg. Jeg regner gjerne på dette sammen med deg og regnskapsføreren din, slik at du ser tallene før du bestemmer deg.

Marcel Stray er jurist og professor, med doktorgrad (DBA) i Corporate Finance & Emerging Technologies og master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Mer om Marcel